Kongsberg kommune er teststed for 5G

16.01.2018

Vår egen samferdselsminister, Ketil Solvik-Olsen, trykket på-knappen til Telenors 5G-pilotnett allerede i mars 2017. I Norge har man valgt ut Kongsberg kommune som teststed for neste generasjons mobilnettverk, og Responssenteret har meldt sin interesse.

Neste generasjon mobilnettverk (5G) åpner for nye løsninger i helsesektoren. Lege Naeem Zahid jobber med e-helse i Telenor og forklarer her årsaken til optimismen (kilde yngreleger.no):

Mobilnettet, i motsetning til WiFi og Bluetooth, ligger i regulerte frekvensområder, slik at det er sikrere. Med skivedeling av 5G-nettet, vil man kunne ha et «helsenett» som ikke er tilgjengelig for uvedkommende.

Det foregår nå et kappløp om å identifisere de aller beste bruksområdene for denne teknologien innen helse. Både de klassiske helseteknologibedriftene og de nye internasjonale tek-gigantene har slengt seg på.

Bruk innen billeddiagnostikk skiller seg spesielt godt ut. Det er ikke vanskelig å tenke seg at man med bruk av 5G kan ha mobile CT- og MR-maskiner i lang større grad enn det vi har sett til nå. Dette vil kunne gi bedre behandling til de pasienter som trenger øyeblikkelig avklaring, og et bedre tilbud til de som bor i landlige strøk og har dårlig tilgang til radiologitjenester.

Sensorteknologi er i vinden, og alle teknologibedrifter med litt respekt for seg selv forsøker for tiden å lage armbånd som skal løse alskens problemer. Hvorvidt fortløpende målinger av puls og eventuelt blodtrykk skal løse fremtidens helseutfordringer gjenstår å se. Derimot er det mer sannsynlig at sensorer av typen vi tar for gitt i dag, vil være on-line i fremtiden. Pasienter med diabetes måler i dag blodsukker flere ganger dagen. Mange har til og med målere som sitter under huden i flere dager, og insulinpumper har vært populære i mange år. Jeg spår at disse enhetene vil være koblet sammen over nettet i fremtiden.

Hvordan 5G skal brukes i helsesektoren vil til syvende og sist bli bestemt av brukerne og betalerne. Det vil si pasienter, behandlere og politikere. Fremover vil vi nok se mange forslag på bruksområder og teknologi, hvilke som tas ut i daglig praksis vil avhenge av klinisk verdi og økonomisk nytte. Til dette vil man trenge studier som viser gevinst.

På sikt er det teknologien som letter hverdagen til pasienter og pårørende, og deres leger og sykepleiere, som vil vinne frem. Å innføre teknologi for teknologiens skyld har ingen hensikt. Her må de som bestemmer utvise edruelighet, men også tørre å ta kostnader og investering som legger til rette for at man kan utvikle gode løsninger.