OFTE STILTE SPØRSMÅL

«Teknologi som kan bidra til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon.»

(NOU 2011:11 "Innovasjon i omsorg")

Oppgavene i de kommunale helse- og omsorgstjenestene er mange og komplekse. Flere reformer de siste årene har gitt kommunene flere oppgaver og mer ansvar, og forventningene til samhandlingen med spesialisthelsetjenesten er store.

De siste årene har det blitt flere yngre brukere med stort behov for tjenester i eget hjem. Andelen personer med kroniske sykdommer øker, og flere får store funksjonsnedsettelser. Sammensetningen i befolkningen endres og vi får flere eldre og færre yngre i yrkesaktiv alder. Det vil ikke være nok ansatte til å utføre alle oppgaver på akkurat samme måte som det gjøres i dag. Framtidas eldre vil kanskje også ha andre forventninger og krav til hvordan helse- og omsorgstjenestene skal være.

Helse- og omsorgstjenestene skal svare på dagens behov og samtidig være i stand til å endre seg i takt med endringene i samfunnet. Derfor må vi utforske mulighetene når behovene endres, og lete etter nye måter å løse oppgavene på. For å løse utfordringene som ligger foran oss må vi også løse oppgavene i helse- og omsorgstjenestene på andre måter enn i dag. De som mottar tjenester kan i økende grad hjelpes til å hjelpe seg selv. Vi kan ta i bruk teknologi som kan løse oppgaver for oss, og vi kan bruke ressurser vi har på nye måter.

Brukermedvirkning er en grunnpilar i arbeidet med planlegging, gjennomføring og evaluering av velferdsteknologiske løsninger for pasienter/brukere. Det er en grunnleggende rett i vårt samfunn å delta i beslutninger som angår oss selv. Denne retten er blant annet lovbestemt i Pasient- og brukerrettighetsloven, som skal sikre at den som søker hjelp skal kunne styre over viktige deler av livet sitt.

Pasienter og brukere skal kunne motta hjelp på egne premisser. Dette innebærer å bli sett, hørt og respektert. Både tjenestemottakerne og pårørende skal alltid oppleve at de kan påvirke utformingen av tjenesten.

Mulighetene i dag er mange, og vi skal ikke gå i detalj på hver og enkelt teknologi her. Normalt grupperer vi velferdsteknologi etter bruksområder, eller hensikten med teknologien, slik vist nedenfor (som du vil se vil riktignok samme teknologi kunne defineres i flere av gruppene):

Trygghetsskapende teknologier
Dette er teknologier som kan skape trygghet og føre til at den enkelte kan bo lenger hjemme og legge til rette for sosial deltakelse og motvirke ensomhet. Dette inkluderer bl.a. tradisjonelle og digitale trygghetsalarmer, dørsensorer og andre bevegelsessensorer, lokaliseringsteknologi (GPS), fallsensorer, komfyrvakt, varsling for tyveri og brann, dørkamera, elektroniske dørlåser, nattilsyn ved hjelp av video og annen videokommunikasjon.

Mestringsteknologier
Dette er teknologier som bidrar til at den enkelte kan ha kontroll over sin egen helsetilstand og mestre hverdagen bedre, spesielt i forbindelse med kroniske sykdommer. Det kan også være teknologi som brukes i forbindelse med rehabilitering, opptrening og vedlikehold av mobilitet. Dette kan være medisindispenser, digitale kalendere og huskelister, egenmålinger av helsetilstand, tilrettelagte spillplattformer, instruksjons- og motivasjonsvideoer og treningsapper.

Utrednings- og behandlingsteknologier
Dette er teknologier som kan gi avansert medisinsk utredning og behandling i hjemmet. Her står telemedisinske videoløsninger og medisineringsstøtte sentralt, sammen med biomedisinske sensorer for medisinske målinger og apper for selvrapportering.

Velværeteknologier
Dette er teknologier som gir økt bevissthet om egen helse og som bistår i praktiske gjøremål i det daglige uten at nedsatt funksjon eller helse er årsaken til bruk av teknologien. Dette inkluderer det store spekteret av trenings og motivasjonsapper og også nye elektroniske hjelpemidler som robotstøvsugere og robotplenklippere, samt ulike smarthusløsninger og løsninger for sosial kontakt og samhandling med andre.